Vanlige feil i kameraføring under direktesending og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser på kurset, er at kameraet står på automatikk når sendingen starter. Blenderen justerer seg når en artist går fra mørk bakgrunn til sterkt lys, og plutselig går bildet fra riktig eksponert til utbrent på to sekunder. I et studio med faste lys går det som regel bra, men på scene og konsert endrer lyset seg hele tiden, og automatikken svarer for sent og for kraftig.

Løsningen er enkel å si og vanskelig å venne seg til: sett lukker, blender og hvitbalanse manuelt før du går i bildet, og lås dem. Velg hvitbalanse ut fra lyskilden, ikke ut fra hva som ser pent ut på skjermen. Gjør en rask kontroll av fokus og eksponering mot det mørkeste og det lyseste punktet i scenen. Da vet du hva kameraet gjør når tingene rundt deg skifter, og regissøren slipper å be om kontinuerlig retting.

• Lås blender, lukker og hvitbalanse før sending
• Sjekk eksponering mot det lyseste og mørkeste punktet
• Fokuser og test zoom helt inn før du går i bildet

Når tempoet øker, glemmer mange det de lærte om komposisjon. Hodene havner midt i bildet med mye luft over, eller kameraet kutter personer rett i leddene, ved haken eller i ankelen. Noen tar for stramt nærbilde fordi det føles trygt, og så er det umulig for regien å bruke bildet som mellomklipp. Andre holder bildet for vidt og viser mest scenegulv.

Øv på tre faste størrelser: totalbilde, halvnært og nært. Husk blikkretning, slik at personen ser inn i bildet og ikke mot kanten. La toppen av hodet ligge et lite stykke under bildekanten, og skjær aldri gjennom ledd. Kall deg selv opp med størrelsen før regissøren gjør det. Når du kan rammene uten å tenke, har du overskudd til å følge det som skjer på scenen i stedet for å lete etter bildet.

• Hold blikkrom i den retningen personen ser
• Skjær aldri i ledd, ta heller litt mer eller mindre
• Lær deg totalbilde, halvnært og nært utenat

En hakkete panorering eller en zoom som starter og stopper brått er det som først får et direktebilde til å virke uprofesjonelt. På skulder kommer det ofte av at albuene henger fritt, og på stativ av at hodet er stilt for stramt eller for løst. Mange panorerer for fort fordi de er redde for å miste handlingen, og da blir bildet uleselig i all bevegelsen.

Begynn med å bestemme start og slutt før du beveger deg. Gjør bevegelsen i ett jevnt drag, og la den akselerere og bremse mykt. På stativ justerer du motstanden slik at hodet føles tungt nok til å dempe små rykk. På skulder støtter du albuene mot kroppen og går med bøyde knær. På kran gjelder det samme, bare med større tid: planlegg hele banen, og øv på den uten sending flere ganger før du er ute i bildet.

• Bestem start og slutt før du begynner å bevege deg
• Juster motstanden på stativhodet til det demper rykk
• Støtt albuene mot kroppen når du går med skulderkamera

Mange feil handler ikke om kameraet i det hele tatt. Kamerafolk som ikke har hørt gjennom rekkefølgen, vet ikke hvem som kommer inn eller hvem som synger hva. Andre svarer ikke på intercom, eller svarer så lenge at regissøren går videre uten dem. Et kamera uten klar rolle blir stående og vente, mens det beste bildet skjer et annet sted i rommet.

Be om kjøreplanen og still spørsmål før prøven: hvilke personer eller instrumenter er ditt ansvar, og når skal du bytte posisjon. Skriv deg noen korte notater og fest dem på kameraet. Svar kort og tydelig på intercom, for eksempel med navnet ditt og størrelsen du står i. Etter første gjennomkjøring bruker du tiden til å ta et nytt blikk på det som gikk galt, mens det fremdeles sitter friskt i hodet.

• Få kjøreplanen og vit hvem som er ditt ansvar
• Svar kort på intercom med kamera og størrelse
• Notér byttene og fest dem synlig på kameraet

Det fysiske glemmes lett. En kabel som ligger i veien, strammer seg midt i en panorering og trekker kameraet av kurs. Et skulderkamera blir tyngre for hvert minutt, og etter en halv time begynner bildet å svinge uten at du merker det. Mange kommer til sending uten å ha prøvd å stå med utstyret lenger enn noen få minutter.

Legg kabelen med løkke bak deg og sjekk at den følger kameraet i hele bevegelsen. Velg en stilling du kan holde, med vekten på begge ben, og bytt gjerne hånd som støtter. Hvis sendingen er lang, avtal pauser eller avløsning på forhånd. Test også at hele kjeden virker, fra kamera til kontrollrom, mens det fortsatt er tid til å rette noe. Små ting som dette er ofte forskjellen på en rolig og en stresset sending.

• Legg kabelen i løkke og sjekk hele bevegelsen
• Tren med utstyret over tid, ikke bare noen minutter

Ingen av disse feilene forsvinner av å lese om dem. De går bort når du gjentar de samme oppgavene til hendene gjør det riktige uten at du tenker på det. På kurset setter vi opp korte øvelser fra konsert og scene der du bytter mellom stativ, skulder og kran, og får tilbakemelding rett etter hver runde.

Ta opp øvelsene og se dem igjen med instruktør. Da ser du hva som faktisk kom ut i bildet, ikke bare hva det føltes som. Velg én feil om gangen å arbeide med, for eksempel bevegelse, og la resten ligge til det sitter. Etter noen uker merker du at du har mer overskudd, og at du kan se etter bildene som kommer, i stedet for å jage etter dem. Det er da kameraføringen begynner å bli et håndverk.

• Spill inn øvelsene og se dem med instruktør
• Arbeid med én feil om gangen til den sitter