Nytt oppsett i studioet: slik rigger vi kursdagene i høst

I høst har jeg lagt om hvordan modulen Studioutstyr og oppsett åpner. Tidligere startet vi med en gjennomgang av utstyret ved et bord. Nå starter vi i et tomt studio med en tegning av sendeoppsettet, og deltakerne må selv avgjøre hvor kameraer, mixer og kabelruter skal stå før noe bæres inn. Grunnen er enkel. De fleste feil i en sending er bestemt lenge før noen trykker på sendeknappen. Står kameraet to meter feil, eller går en signalkabel over en gangvei, merker du det først når alt skal gå fort. Ved å tvinge planleggingen først får deltakerne se konsekvensene av egne valg mens det fortsatt er billig å rette dem.

Første kursdag handler derfor om planlegging på papir. Gruppen får en beskrivelse av en sending, for eksempel et nyhetsbord med to programledere og en gjest, og skal tegne opp kameraposisjoner, mikrofonplasseringer og hvor teknikeren skal sitte. Deretter sammenligner vi tegningene og snakker om hvorfor de ble ulike. Tegningene tar vi med inn i studioet dagen etter, og de er utgangspunktet for selve riggingen.

Planleggingsdelen er blitt lengre, og det er med vilje. Deltakerne lager en enkel liste over alt som trengs: kameraer, stativer, monitorer, mixer, kommunikasjonsutstyr og strøm. Så kontrollerer de listen mot det tegningen krever. Det er ofte her de oppdager at to kameraer deler samme stikkontaktgruppe, eller at ledningene ikke rekker fra mixerplassen til scenen. Jeg ber alltid gruppen tenke i rekkefølge: hva må på plass først, og hva kan vente?

Strøm og tung kabling kommer før stativer, stativer før kameraer, og kameraer før de små detaljene. Den rekkefølgen sparer mye løping og forhindrer at noen står i veien for en annen som bærer. Vi øver også på å merke kabler i begge ender. Det høres kjedelig ut, men det er den vanen som skiller et rolig oppsett fra et kaotisk et når noe må byttes midt i en prøve.

• Tegn oppsettet før noe flyttes
• Lag en utstyrsliste og sjekk den mot tegningen
• Rigg strøm og tung kabling først
• Merk kabler i begge ender

Når planen er på plass, rigger gruppen studioet i små lag. Hver deltaker har et ansvarsområde, én tar kameraene, én mixeren og bildemonitorene, én kommunikasjonen. Underveis bytter vi roller, slik at alle får kjenne på alle delene av oppsettet. Jeg går rundt og stiller spørsmål heller enn å peke på feil, fordi svarene deltakerne finner selv, sitter bedre.

En øvelse jeg har beholdt er å rigge ferdig og så gå en runde som om vi skulle sende om ti minutter. Alle sjekker sitt område mot en felles liste: bilde på alle kameraer, lyd inn på riktige kanaler, kommunikasjon som svarer begge veier. Mangler det noe, noterer vi det og går tilbake til årsaken i stedet for å lappe på symptomet. Det gir en arbeidsmåte deltakerne kan ta med seg til andre studioer og scener, uansett hvilket utstyr som står der.

Den største endringen er at feilsøking ikke lenger er en avsluttende øvelse. Allerede andre dag legger jeg inn kontrollerte feil: en kabel som er byttet, en kanal som står på feil inngang, en monitor uten signal. Deltakerne vet at noe er galt, men ikke hva. Metoden vi bruker er å følge signalet fra kilden og frem, ett ledd om gangen. Starter bildet i kameraet?

Når det mixeren? Går det videre til monitoren? Den som hopper over leddene, bruker som regel lengst tid. Jeg ser at deltakerne etter et par runder slutter å gjette og begynner å utelukke. Det er også her samarbeidet merkes. Den som finner feilen forklarer høyt hva hun gjorde, og resten av gruppen lærer av veien dit, ikke bare av svaret.

• Følg signalet fra kilde til skjerm
• Utelukk ett ledd om gangen
• Si høyt hva du sjekker

Gruppene er fortsatt små, slik at alle får hendene på utstyret og ikke bare står og ser på. Adresse: Thorvald Meyers gate 30, 0555 Oslo, Norway. Utstyrslisten tilpasser jeg til hva gruppen skal øve på, så et nyhetsoppsett og et scenoppsett ser ulike ut i riggingen.

Deltakerne trenger ingen forkunnskaper for å følge modulen, men de som allerede har rigget noe før, får ofte rollene med mest ansvar. Jeg prøver å fordele slik at nybegynnere ikke blir stående alene med de vanskeligste delene. Etter hver rigging rydder vi sammen, og også det er en del av læringen. Å ta ned et oppsett i riktig rekkefølge, med kabler rullet og merket, er like viktig som å bygge det opp.

Målet med endringene er ikke at deltakerne skal huske et bestemt oppsett, men at de skal kunne lese et rom og en oppgave og bygge noe som holder. Det handler om å planlegge, rigge ryddig og finne feil rolig, og de tre tingene henger sammen.

Jeg merker at gruppene i høst går tryggere inn i øvelsene som kommer senere, som kamera, lys og lyd, fordi de har et studio som fungerer å jobbe i. Et godt oppsett gir de andre fagene bedre arbeidsro. Spørsmål om innholdet i modulen tar jeg gjerne imot gjennom kontaktsiden. Jeg svarer på hva deltakerne kan forvente seg, og hva som kreves av dem.