Hvilken mikrofon skal jeg velge til tale og musikk i en direktesending?

Nesten hver gang vi starter en ny gruppe, rekker noen opp hånden før jeg har fått presentert meg ferdig: hvilken mikrofon bør jeg kjøpe, eller hvilken skal jeg bruke? Jeg forstår godt hvorfor. Mikrofonen er det første du ser og det første du må velge, og utvalget virker uoversiktlig når man står foran en kasse med tilbehør.

Svaret mitt er alltid det samme: det finnes ingen beste mikrofon, bare den som passer til kilden, rommet og hva du skal gjøre med lyden etterpå. En stemme ved et nyhetsbord i et dempet studio stiller helt andre krav enn en vokalist foran en trommesett på en festivalscene.

I denne teksten tar jeg det jeg sier på kurset, i den rekkefølgen jeg sier det. Vi begynner med hva du faktisk trenger å vite om mikrofontyper, og går videre til plassering, nivåer og de feilene jeg ser oftest hos nybegynnere i høstkursene.

En dynamisk mikrofon tåler mye lyd og plukker opp lite av det som skjer rundt den. Derfor er den standardvalget på scene, der trommer, gitarforsterkere og monitorer lager støy hele tiden. Den krever ikke egen strøm og tilgir håndtering som ville ødelagt en ømfintlig mikrofon.

En kondensatormikrofon er mer følsom og fanger detaljer og luft i stemmen. I et stille studio gir den en klar og naturlig tale, men den plukker også opp klikk fra stol, blader og ventilasjon. Den trenger fantomstrøm fra mixeren, og det er lett å glemme når du er stresset.

På kurset lar vi deltakerne høre begge på samme stemme i samme rom. Etter to minutter forstår de forskjellen bedre enn jeg kan forklare med ord. Lytt først, velg etterpå.

• Dynamisk: scene, støyende rom, intervju utendørs
• Kondensator: stille studio, tale, akustiske instrumenter
• Sjekk alltid om fantomstrøm er slått på før du kobler til

Ved et nyhetsbord er spørsmålet oftest om programleder skal ha en liten klips-mikrofon på jakkeslaget eller en mikrofon på arm foran seg. Klipsmikrofonen gir friheten til å bevege seg og er nesten usynlig i bildet. Ulempen er at stoff som gnisser mot den lager lyder, og at plasseringen betyr svært mye.

Plasser den omtrent en håndsbredd under haken, midt på brystet, og unngå smykker og tykke kragekanter. Fest kabelen med en liten sløyfe, slik at et rykk ikke trekker i selve mikrofonen.

Bordmikrofon på arm gir ofte rundere lyd og færre overraskelser, men den må stå riktig i forhold til munnen, og den havner lett i bildet. Vi øver på begge oppsett, fordi en reell sending noen ganger krever å bytte raskt når en gjest kommer inn.

Mange tror lyd handler om å skru opp til det høres bra ut. Men en digital mixer har et tak, og når signalet treffer det, blir lyden hard og ubrukelig. Det kan ikke repareres etterpå. Derfor setter vi nivået ved å la personen snakke slik hun faktisk skal snakke i sendingen, ikke bare si «en, to» i en lav stemme.

Jeg anbefaler å stille inn forsterkningen slik at toppene ligger et stykke under taket og sørge for litt rom oppover. En stemme som blir ivrig i direkte kan fort ligge flere desibel høyere enn under prøven.

Hold dessuten øye med hele kjeden, ikke bare ett punkt. Et signal som er pent på kanalen kan fortsatt bli for høyt når flere kanaler summeres til hovedutgangen. Vi går gjennom veien fra mikrofon til sendeutgang trinn for trinn med hver gruppe.

• Sett forsterkning med den lydstyrken som brukes i sendingen
• La alltid litt rom opp til taket
• Følg signalet hele veien til hovedutgangen

Når en sending har både snakk og musikk, er utfordringen at de konkurrerer om samme plass. En vokalist og en programleder bruker mye av de samme frekvensene, og hvis musikken er for sterk, forstår ikke seeren hva som blir sagt.

Et enkelt grep er å legge talen først og bygge musikken rundt den. Senk musikken litt under tale, og løft den igjen i pausene. Mange mixere lar deg automatisere dette, men jeg synes nybegynnere bør lære det for hånd først, slik at de forstår hva som skjer.

Et annet poeng er at musikk fra scene ofte kommer fra flere mikrofoner som plukker opp hverandre. Da lønner det seg å skru ned kanaler som ikke er i bruk akkurat nå, i stedet for å la alt stå åpent og håpe på det beste.

Den vanligste feilen er å glemme å lytte på hodetelefoner mens man stiller inn. Høyttalere i et kontrollrom lyver, fordi rommet farger lyden. Hodetelefoner viser deg hva som faktisk går ut. Den nest vanligste feilen er dårlig kabelhåndtering: en løs kontakt eller en kabel som ligger på en strømkabel gir summing akkurat når alle skal være konsentrerte.

En tredje feil er å ikke teste før sending. Jeg ber alltid deltakerne gjøre en full gjennomgang med alle kilder, også de som bare skal brukes ett minutt. Det er ofte den mikrofonen som ikke ble testet som svikter.

Mine råd er enkle: lytt, test, og skriv ned innstillingene du kom frem til. Da har du noe å gå tilbake til neste gang, og du slipper å finne opp hjulet på nytt midt i en sending.

• Lytt alltid på hodetelefoner under innstilling
• Kontroller kontakter og kabelføring før start
• Test hver kilde, også de som brukes kort